Det er 25 år siden, uten tvil, en av de mest brukte kodene for webutvikling ble opprettet. Fremveksten av Internett har tatt JavaScript til steder det aldri ble spådd å befinne seg. Siden lanseringen har JavaScript ikke bare styrket sin plass som et virkningsfullt programmeringsspråk, men har også oppnådd nye bruksområder i moderne webutvikling.
Inspirert av Scheme, Java og Self, ble JavaScript utviklet i 1995 av Brendan Eich da han jobbet i Netscape Communications. På 1990-tallet hadde Netscape Communications en betydelig tilstedeværelse på Internett gjennom nettleseren Netscape Navigator, som ofte ble foretrukket fremfor Mosaic browser, den første mainstream nettleseren.
Netscape Communications ble stiftet av Marc Andreessen, som var en del av et team av utviklere ved University of Illinois som arbeidet med nettleserprosjektet Mosaic i 1993. Etter hvert som nettet fikk popularitet, kjempet teknologiselskaper om å utvikle den mest effektive nettleseren på Internett.
Microsoft fikk høre om dette og igangsatte Internet Explorer-prosjektet i et forsøk på å få kontrollen over Internett fra Netscape. Dette utløste en voldsom nettleserkrig mellom Microsoft og Netscape for å oppnå førsteplassen i nettlesermarkedet.
På det tidspunktet lengtet webutviklere etter et skriptspråk for å opprette eller legge til dynamiske funksjoner på nettsider. Til å begynne med rettet de blikket mot Java, men innså etter hvert at det var nødvendig med noe som var mer fleksibelt for å forbedre brukeropplevelsene.
Netscape innså dette og så for seg et lett skriptspråk som kunne la webutviklere legge til interaktive funksjoner på websider. Tiden var avgjørende, og det var da grunnleggeren av JavaScript kom inn i bildet.
I 1995 ble Brendan Eich leid inn av Netscape for å opprette og implementere et dynamisk språk for utgivelsen av Netscape Navigator 2.0-nettleseren. Dette prosjektet kom som et hasteoppdrag til Eich. Han så imidlertid dette som en mulighet til å jobbe med noe han brant for og slo seg sammen med Netscape. Slik ble ideen om et lett skriptspråk født. Det fikk navnet Mocha av Eich, men ble senere omdøpt til Live Script. I løpet av kun ti dager ble en funksjonell prototype utviklet av Eich og var klar til å implementeres i Netscape Navigator 2.0 Beta-nettleseren.
I et forsøk på å opprettholde førsteplassen i nettleser-aksjemarkedet, slo Netscape seg sammen med Sun Microsystems – utviklerne av programmeringsspråket Java. Denne alliansen betydde at Sun Microsystems sikret bruken av Netscape Navigator som en nettleveringsplattform for å gjøre Java tilgjengelig for Java Community.
I 1996, nesten et år senere, ble Live Script til slutt omdøpt til JavaScript som en markedsføringsstrategi for å få aksept i Java-samfunnet. JavaScript ble presentert som et skriptspråk for mindre prosjekter på klientsiden i nettleseren Netscape Navigator 2.0, mens Java ble godkjent som et spesialisert verktøy for å utvikle imponerende nettløsninger.
Etter dette utviklet Microsoft omvendt JavaScript for å utvikle en tilpasset versjon for Internet Explorer 3. Det fikk navnet JScript for å unngå juridiske problemer med Sun Microsystems, som eide Java-merkevaren og hadde lisensiert det til Netscape.
JavaScript (og JScript) var rene, fleksible og tilgjengelig for ikke-utviklere og ble sinnsykt populært, noe som gjorde nettsidene mer interaktive og dynamiske.
Dessverre fikk de begge etterhvert et dårlig rykte på grunn av en lav barriere for oppføring, noe som medførte at folk kunne skrive kodebiter med liten eller ingen kunnskap om hva de gjorde. I tillegg ble JavaScript ofte brukt for å opprøre mennesker (pop-up-annonser, deteksjon av nettlesere osv.) snarere enn for å forbedre opplevelsen.
En betydelig reaksjon for å løse dette problemet kom i form av ECMA-standardisering. Netscape og Sun Microsystems sendte inn dokumentasjon for å standardisere JavaScript til ECMA International, som ville være vert for standarden. Standardisering var et betydelig skritt og et tydelig signal for et så nytt språk.
Dette åpnet JavaScript for et bredere publikum og tillot utviklerne å ha et ord med i laget i utviklingen av skriptspråket. Standardiseringen hadde også som formål å holde folk som brukte koden av negative grunner i sjakk. For å unngå å krenke Suns Java-varemerke, besluttet ECMA-komiteen å kalle det standardiserte språket ECMAScript.
Dette forårsaket enda mer misforståelse, men til slutt ble ECMAScript brukt for å referere til spesifikasjonen, og JavaScript ble (og er fortsatt) brukt for å referere til skriptspråket i dag.